Nettressurs for ny utgave av Rettslære (2021) finner du på https://rettslaere.fagbokforlaget.no!

Ta kontakt med digital@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn

TEST DEG SELV side 22

  1. Hvorfor må lovtekster tolkes?

    Lovtekster inneholder ofte vage og generelle ord og uttrykk som ikke har et klart og avgrenset meningsinnhold. Tolking av lovtekster er behandlet i læreboka på side 17. Ord som «skog», «bolig», «formuesgjenstand», «skip» osv., trenger en nærmere avgrensning. Det er spesielt viktig med grundig tolking når vage ord og uttrykk forekommer i straffebestemmelser fordi tolkingen ofte er avgjørende for om noen skal straffes eller frifinnes.

  2. Hva menes med utvidet tolking?

    Utvidet tolking betyr å legge mer meningsinnhold i et ord eller uttrykk, enn det vanlig språkforståelse gir grunnlag for. Eksempler kan være at ordet sykkel også omfatter elektriske sykler, at pattedyr omfatter mennesker, at ekteskap også omfatter personer av samme kjønn eller at motorvogn omfatter gressklipper. Det er viktig å være oppmerksom på at ord og uttrykk kan bli tolket forskjellig i ulike lover.

  3. Hva menes med innskrenket tolking?

    Innskrenket tolking betyr å legge mindre meningsinnhold i et ord eller uttrykk enn det vanlig språkforståelse gir dekning for. Når katt blir tolket som «katt-unntatt innekatter», blir katt tolket innskrenket. Innskrenket tolking er det motsatte av utvidet tolking.

  4. Hva menes med analogisk tolking?

    Analogisk tolking er å tolke ord og uttrykk tilsvarende på et annet område enn det lovteksten sier. Hvis regler for ektefeller blir brukt for samboere, sier vi at reglene for ektefeller blir brukt analogisk for samboere. Det er nok en glidende overgang mellom utvidet og analogisk tolking, men den prinsipielle forskjellen er at ved utvidet tolking er man innenfor ordlydens ramme. Ved analogisk tolking er man utenfor.

    Likhetsprinsippet blir fremhevet som begrunnelse for analogisk tolking der man ikke finner en helt treffende lovtekst, men at tilfellet har så mange likhetstrekk med et lovregulert område at begge tilfeller bør løses likt. I Passbåtdommen (RT-1973-433) ble passbåt tolket som «skip». Noen vil hevde at man er utenfor ordlyden og bruker reglene om skip analogisk for passbåter. Andre vil hevde at man er innenfor ordlydens ytre ramme og at ordet skip ble tolket utvidet. Tilsvarende resonnement kan man bruke for ordet «fører» i vegtrafikkloven § 22. Ved for eksempel øvingskjøring kan den som sitter i passasjersetet blir vurdert som fører, selv om han eller hun ikke sitter bak rattet og styrer bilen.

  5. Hva menes med antitetisk tolking?

    Med antitetisk tolking menes at tilfeller som faller utenfor ordlyden, løses motsatt av det lovteksten gir anvisning på, motsetningstolking. Dette er nok det tolkingsresultat som er vanskeligst å gi en god begrepsforklaring/definisjon av. Det kan imidlertid bøtes på ved å gi eksempler. Et ofte brukt eksempel er vergemålsloven § 2 som bestemmer at den som er under 18 år er umyndig. Antitetisk blir dette tolket som at personer som har fylt 18 år, er myndige.

    Eksempler fra rettspraksis: I Sykejournaldommen RT- 1977-1035 kom retten til at innsynsretten ikke var uttømmende regulert i forvaltningsloven og offentlighetsloven. Det ble derfor ikke foretatt antitetisk tolking.

  6. Hva er en rettskollisjon?

    En rettskollisjon foreligger når to eller flere regler gir forskjellig resultat for samme rettsspørsmål.

  7. Hvordan kan vi løse ulike typer av rettskollisjoner?

    Når to eller flere rettsregler tilsynelatende gir forskjellig resultat for samme rettsspørsmål, må man første harmonisere så mye som mulig ved å tolke så innskrenkende at reglene ikke lenger kolliderer. Hvis dette ikke lar seg gjøre, må vi ha vikepliktsregler. Lov av høyere rang går foran lov av lavere rang. For eksempel går stortingsvedtatt lovtekst foran forskrifter (trinnhøydeprinsippet). Spesialregler går foran generelle regler (Spesialregelprinsippet), og nye lover går foran gamle lover (lex posterior).